tirsdag 20. oktober 2009

Indpur

Skulle ha lagt ut dette innlegget foer, for det er noen dager siden jeg kom hjem fra landsbyen naa. Men de siste dagene i Dharamsala har vaert studiedager, dermed er det altsaa blitt to uker siden sist jeg skrev noe med faktisk innhold. Utenom studier har de siste dagene stort sett bragt shopping, saa jeg tenker ikke aa skrive saa mye mer om det. Langt stoerre inntrykk gjorde det aa reise til Indpur, der altsaa Elins gamle (min nye( venn Arun bor med familien sin.

Naar vi tok den tretimers taxituren fra McLeod Ganj visste jeg paa ingen maate hva jeg gikk til. Jeg hadde en ide om at det k0m til aa bli veldig annerledes, og det hadde jeg forsaavidt rett i. Varmere velkomst tror jeg aldri at jeg har faatt noe sted. Ungene sov naar vi ankom saa det var foerst og fremst Kiran, kona til Arun, som tok imot oss. Vi fikk nydelig mat, og satt og prata til langt paa natt. Saa gjorde Arun noe saa bibelsk som aa vaske foettene vaare. En ganske kulturelt fjern og bibelsk ting i utgangspunktet, men det hadde overraskende paavirkning paa meg. Naar en vet hvor urent foetter i utgangspunktet er, blir det en ganske stor gest, saerlig naar han som gjoer det er hoeykaste-brahmin. Som sagt, en fantastisk mottagelse.

Senere fikk vi moett resten av familien. Eldste datter Chandrika paa 14, som passet paa oss og soerget for at ingen maste for mye paa oss og at vi fikk mat i riktig tid - Arsha paa 11, guttejente med stor forkjaerlighet for aa laane laptopper - og yngstemann Krishna paa 8, mer enn gjennomsnittlig glad i fyrverkeri. Vi moette ogsaa Aruns far Kuldip, som ga meg en oppskrift paa alu mattar, og mor Urmila som jeg ikke fikk kommunisert saa mye med, men som ble veldig glad naar hun kunne forsyne meg en ekstra gang med ris.

Jeg har jo skrevet litt om mat foer, men det er verdt aa nevne igjen. Om jeg skulle ha noe aa innsi paa maten maatte det vaere at det en gang i blant kanskje var litt vanskelig aa ikke maatte forsyne seg en gang til - men det er jo slett ikke det verste. Alt var vegetarisk, det er tross alt en brahmin-familie. Ellers var foerste dag i landsbyen en god indikator paa hvordan det som regel var. Mye sitting og avslapning, en liten spasertur ned til torvet, og en liten titt paa den enorme frukthaven. Men etter en par dager fikk pipen en annen laat. Da var det nemlig en function.

Function
Som i sosial tilstelning. Det var bursdagen til Krishna, og i anledning en feiring av gudinnen Durga skulle det vaere en stor feiring. Vi hadde ikke helt bilde paa hvor stor anledningen var foer selve dagen. Det startet lite nok, med et familierituale med bygging av hellig baal i stua. (Har sine fordeler aa ikke ha vegg-til-vegg-teppe.) Saa var det en del fler som kom, og det var synging av religioese hymner i familietempelet. Saa kom det en bataljon folk fra fjernt og naer og aat opp over 300 kg mat.
Den siste biten var ganske imponerende.
Vi fikk aeren av aa spise sammen med borgermesteren, paa taket, og jeg fikk med en god mengde fans blant de lokale skoleguttene. Jeg og Elin stakk oss unna paa rommet naar tempoet ble for hoeyt, men det trengtes stort sett ikke, og det var fantastisk goey! En del av tilbedelsen var en gjeng musikere som spilte hele natt igjennom, og braakjekk som jeg er tok jeg paa meg aa sitte opp sammen med Arun. Vel verdt det, men det var ikke direkte vondt aa legge seg heller. Jeg er redd jeg ikke laerte spesielt mye om oegler av National Geographic-programmet paa hindi jeg saa paa den siste timen foer det var soving.

Ellers var det ganske saa rolig. Hadde en finfin utflukt til det tempelet Arun jobbet i foer, satt og hang for meg selv i huset til gamlefar og kikket paa bilder, chai paa senga hver dag. Jeg mistenker at paa lang sikt kunne det aa ha relativt liten frihet til naar en vil spise eller hva-det-maatte vaere, og aa plutselig maatte vaere i et annet hus en par timer e.l. bli slitsomt. Men naar det dreide seg om en par dager var det direkte behagelig.

Videre planer
Naa er som sagt tilbake i Dharamsala, og bor denne gangen paa Bhagsu-siden - der tempelet til Arun er. Vi bor litt oppe i fjellsiden paa et veldig behagelig gjestehus, og har forsoeksvis slappet av innimellom oppgaveskrivinga. Jeg hadde ambisioese planer om aa ta opptil flere kurs naar jeg kom oppover til Dharamsala, men det har det blitt heller lite av.

I morgen tar vi en tur innom Indpur uten Arun for aa si hadet til familien. Vi blir en natt, og saa skal vi hive oss paa veien igjen. Resten av turen faar nok et litt for hoeyt tempo til at noe kursing blir aktuelt, men turisme tror jeg til gjengjeld det skal bli bra med. Foerste stopp er Delhi, og derfra blir det Rajahstan og kamelsafari - inshallah.

Chai drukket: 122
Apekatter sett: 93

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar