onsdag 7. oktober 2009

Lucknow + Dharamsala


De første timene i Lucknow var ikke så supre som de kunne ha vært. Været var varmt, klokka var tidlig på dagen, og vi hadde bestemt oss for å vente noen timer med å sjekke inn på hotell siden de fleste hadde 24-timers utsjekk. Å lete etter frokost tok cirka en time gåing rundt omkring, med de mest pågående rickshawsjåførene jeg har vært borti som stadig tilbød skyss til en rekke steder vi ikke hadde tenkt oss til. Kombinert med litt dårlig søvn på toget var ikke dette noen idealsituasjon. Når vi til slutt fikk frokost var det som burde vært varmt kaldt og alt i alt var det ganske guffent. Dette skulle heldigvis ikke være toneangivende for matopplevelsene i Lucknow ellers.

Selvsagt fikk vi oss etterhvert hotell, og fint var det og. Vi fikk sett flere interessante historiske steder mens vi var der, inklusive en par palasser og Residencyen der masse engelskmenn satt beleira i fem måneder under sepoy-opprøret. Dette var definitivt interessant, men når det gjelder Lucknow vil jeg legge hovedvekten på mat.

Lucknow var en del av Mogulriket frem til 1700-tallet, da nawaben (kongen) der fikk sparken fra en viktig posisjon i Delhi fordi han var sjia-muslim. Da løsrev Lucknow seg, og dets rike ble sentralt som et maktsenter for sjia-muslimer. Mer viktig forble det sentralt som et senter for berømte matlagingstradisjoner, og det med rette. En restaurant-eiende kamerat av Elin i Varanasi anbefalte oss tre restauranter som vi rakk innom:

Shakhawat

Med en typisk indisk adresse som "i nærheten av den og den klubben" var det såvidt vi fant frem. Shakhawat lå i ei gate som så ut som et boligområde uten noe annet åpenbart kommersielt i nærheten, men når vi først fant frem var det vel verdt det. Med kjøkkenet på gata utenfor, som standarden er på skikkelig indiske dhabaer, og rå løk servert ved ankomst var det en bra stil på stedet.
Vi spiste boti kabab og galawat kabab som vi pakket selv i parantha. Hva som var hva av de to vet jeg ikke, men den ene så veldig ut som grov leverpostei, og begge deler var utrolig godt. Leverposteibabben var kraftigere krydret og mektigere, mens den andre var nok noe en enklere kunne spist enorme mengder var.

Tunday Kebab

Her skulle vi egentlig hilse en av kokkene fra Santosh, men han var selvsagt ikke på jobb dagen vi var der. Maten var likevel bra. God og sterk chicken masala. (Men kanskje -litt- mye kardemomme.) Og en biryani med safran som var til å dø for. Spiste også en bit beef kebab, som sannsynligvis var nettopp ku og ikke bøffel - blir nok ikke igjen i India, gitt.

Prakash

Avslutning på fråtseferien i Lucknow var kulfi på denne plassen, altså sør-asiatisk iskrem med rosevann. Vi fikk pistasjutgaven og den var latterlig god. Vi sto riktignok over vermicellien som egentlig skal være med, siden denne lå i kjeler og ble avkjølt med en stadig smeltende isblokk. Vannet i provinshovedstader er neppe til å stole på.


Etter Lucknow tok vi tog til Chakhi Bank, og deretter drosje de ca. tre timene til Dharamsala. Føles spesielt å betale like mye for en tretimers drosjetur som en vanlig drosjetur hjem etter byen, men jeg klager ikke.



Dharamsala

Er der vi har vært de siste dagene. Et fredelig sted i Himalaya, der Dalai Lama har eksilregjeringa si. Utsikten er fabelaktig, og stemninga er veldig rolig. Naturlig nok er det dog plenty andre backpackere her, men det er jo trivelig. Vi pratet blant annet med en ire, en nederlender og en belgier som var med i en gjeng som hadde kjørt buss fra Europa via midt-østen og nå til India. Mye folk med andre ord. I morra skal vi til den landsbyen der Elin er kjent fra før og tilbringe noen dager der. Har troa på det!

Chai drukket: 73
Apekatter sett: 90



2 kommentarer:

  1. Regner med dere er fullutdannede kokker når dere kommer tilbake og inviterer på Indisk gourmetmat :-D


    -Tore (sulten)

    SvarSlett
  2. Oi! Tror det er stoerre odds for at Elin kan diske opp med noe bra enn meg, men ei raad skal det vel alltids bli. :) Alternativt er det jo alltids Jadab.

    SvarSlett