Varanasi

Da har vi altsaa vaert ni dager i Varanasi. Det er som tidligere nevnt en av de aller helligste byene i India, med ghater (trapper) ned til elva der pilgrimer bader, og der mange elvebegravelser finner sted.
(Flere bilder fra Varanasi her.)


Bortsett fra turen til Sarnath har vi ikke gjort saa mange store ting. Hovedsaklig har det vaert avslapning, gjerne nede ved ghatene (trappene til Ganges), og det er slett ikke aa forakte. Eneste problem med aa gaa tur langs elva er at man kan risikere aa bli mast paa om baat. De fleste gir seg naar man sier paa en kos maate at man ikke trenger, men slett ikke alle. Jeg hadde en ganske artig samtale med en ung fyr som gikk omtrent slik:

- Vil du ha baat?
- Nei, trenger ikke.
- Skal faa for en veldig god pris!
- Men... om jeg ikke trenger det kan da prisen umulig vaere god?

Ikke fryktelig vittig egentlig, men baade jeg og han lo ganske godt av det der og da.



Men noe har vi da gjort. Vi tok en tur til Benares Hindu University en dag. Enormt omraade, ikke mer enn 14 000 studenter. Det var ganske lurt aa ta rickshaw til portene, som var like greit, siden vi vimset en kilometer eller saa bare for aa finne ut hvor paa universitetsomraadet vi var. Men, fint og stort, og med et ganske trivelig tempel.

En annen utflukt skulle bringe oss til Pilgrims Book House. Dette er en kjede bokhandler, som ogsaa har butiker i Delhi og Nepal. Dessverre hadde det nettopp regnet tungt den dagen vi skulle dit, saa hele gata som skulle lede til bokhandelen var oversvoemt! Det fristet lite aa traakke barfot gjennom hoeyt vann der man ikke saa bunnen i India, saa vi proevde aa finne en annen rute uten hell. Vi maatte vente en par toerre dager foer vi orket oss tilbake, men naar vi foerst fikk til aa komme oss dit var det riktig koselig! Toetasjers bokhandel med litt tilfeldig utvalg, og veldig trivelig service. Pakker fikk man sendt derfra og.

Ellers har jeg naa proevd det som kalles paan. Betelnoett, tobakk og litt diverse rosevann og saant pakket inn i et blad som deretter tygges. Gjoer at det spyttet ditt ser litt ut som blod, og er ekstra populaert blant litt lavere klasser av indere. Saapass at karen jeg kjoepte det av var veldig overrasket, lurte paa om jeg tulle, tilboed meg den mildere varianten, og til slutt ga meg den gratis. Jeg tok med meg dette bladet paa hotellrommet for aa proeve. Det var, kanskje overraskende, slett ikke saa verst. Men som ikkeroeyker er ikke nikotintoleransen min stoerre enn at jeg spyttet den ut rimelig raskt. Dessverre kom jeg ikke paa foer etterpaa at dette kanskje burde vaert fotodokumentert. Enda en opplevelse rikere, antar jeg.

Men fint har det altsaa vaert. Naa har vi akkurat tatt natt-toget til Lucknow, og der blir det vel aa feire Gandhi Day. Det hoeres storslagent ut, men betyr hovedsaklig at banken er stengt.

Chai drukket: 65
Apekatter sett: 82

Sarnath

Vi er fortsatt i Varanasi, og har faktisk besluttet aa utvide oppholdt med en par dager. Byen er trivelig, og det er greit aa vaere paa et sted for aa faa studert litt. Stroemmen gaar naa og da, men pyttpytt. Aa bare sitte nede ved ghatene og henge kan likevel ikke vaere ens eneste aktivitet, saa vi fant ut at vi ville gjoere noe kulturelt og turistete.


Vi tok en dagstur til Sarnath (bilder her), stedet der Buddhaen holdt sin aller foerste preken. Foelgelig er det et stor buddhistsenter, og de fleste buddhistiske land har et eget tempel i omraadet. Vi tok taxi dit, men det viste seg at det nok kunne vaert like greit aa ta buss - det er egentlig bare en forstad til Varanasi. Paa den andre siden var det mindre pes med bil, og naar det er saapass mye sol og varmt er lite pes en god ting. (Ikke at jeg klager paa sol og varmt.)

Det foerste vi var og saa var et Jaine-tempel. Jainismen er en kos religion som oppstod omtrent samtidig som buddhismen, som er saapass pasifistisk at de skikkelig hellige folka baerer med seg en kost for aa boerste vekk insekter med slik at de ikke traakker paa dem. (Trivelig gjeng!) Utifra bildene vi ble vist er ogsaa de hellige mennene ofte nakne. (Ok, men noe jeg er mindre entusiastisk for.)
Dette spesifikke tempelet var foedestedet til den ellevte "Tirthankaraen" - asketiske rollemodeller. Han het Shreyansanath, symbolet hans var et neshorn, og i foelge wikipedia var han 8,400,000 aar gammel. (Om jeg leser av tabellen riktig.) Tempelet var i alle fall fint.

Hovedomraadet

Det mest interessante er samlet i et kompleks, og det koster 100 rupees om man er turist - men det er vel verdt det. Her er det arkeologiske utgravninger av den gamle bosetningen - bilde her - og det som dominerer i bakgrunnen er den 43,6 meter hoeye Dhamek Stupaen. Den markerer stedet der Buddhaen holdt sin foerste preken for sine foelgere. Stupaen er en senere kopi av den opprinnelige som ble satt opp av Ashoka.

Apropos Ashoka, det var litt av en fyr. Foedt cirka 300 aar etter Kristus, etter et stort slag fant han ut at vold var ugreit og ble en baannsolid buddhist. Han fant i effekt opp menneskerettigheter, og bare for aa demonstrere at alt vi tror er nytt ikke er det, ogsaa dyrevern. Han hersker over et stoerre rike enn det han kunne administrere direkte, men satte opp digre pillarer med inskripsjoner. Det staar en slik pillar i Sarnath ogsaa - i alle fall restene av den. Paa toppen var det fire loevehoder som er flyttet inn i det arkeologiske museet litt lenger bort. (Og som er en av Indias nasjonalsymboler.) Selve inskripsjonen var til munkene paa stedet, og var en advarsel om aa ikke skape splittelse i munkeordenen.

Ellers er det ogsaa en liten dyrepark paa stedet, hovedsaklig med hjort - slik det ogsaa visstnok var naar Buddha holdt prekenen. Omraadet er ogsaa tilsynelatende et yndet sted for stevnemoeter, om man skal doemme etter de tre parene paa rad som satt i den ene enden av omraadet.

Det arkeologiske museet

Veldig fint, og vel verdt et forsoek. Inngang er 2 rupees per snute, altsaa ca. 12 oere. Vel verdt det. Man kan ikke ta bilder der inne, men det var i alle fall vel verdt et besoek. Mye av det som er gravd opp i omraadet over gata ligger der, inklusive toppen av Ashoka-pillaren.


Det vi ikke saa var en annen pillar litt lenger soer. Her hadde Akbar (ikke han her) satt opp et, visstnok daarlig vedlikeholdt, taarn for aa markere at faren hans hadde vaert her engang. Altsaa var dette neppe det mest personlige monumentet for Stormogulen, saa vi valgte aa droppe det og heller dra hjem og spise lunsj. Og sjokoladekake.

Chai drukket: 57
Apekatter sett: 68

Allahabad

Turen fra Rishikesh til Allahabad gikk ganske stroekent. Vi delte drosje til Haridwar med to Israelere, og hoppet deretter paa toget. Jeg hadde en hyggelig passiar med en konservativ pensjonert indisk laerer, som blant annet syntes det var veldig rart at noen ville orke aa gifte seg uten aa faa medgift. Han om det. Togmaten var ikke spesielt super, og det var fantastisk varmt, saa jeg sto opp paa et tidspunkt for aa sitte ute ved doera (som staar oppe.) Det foerte til frisk bris, og anledningen til aa kikke paa lilla lyn som lyste opp landskapet - det var med andre ord vel verdt det.

I Allahabad tok vi inn paa et ikke saa ille kult hotell og kjoelte oss litt ned. Saa fikk vi tatt en autorickshaw til Sangamen. (Etter litt pruting for aa faa oss ned til turistpris og ikke idiotturistpris selvfoelgelig.)
Sangamen er et av de helligste stedene i India. (Den og.) Det er der de tre hellige elvene Jamyna, Ganges og Saraswati moetes. Den siste er litt vanskelig aa see siden den er mytisk. Det gaar baater ut paa vannet her. Den foerste som ville ha oss med ville ha 950 rupees for turen, men med litt godmodig klukking og mye hoderysting kom det ned til 200 for begge to. (Selvgratulerende som jeg er paa dette skal det sies at den fastsatte prisen som de indiske turistmyndighetene har satt er 25 rupees per person. Men det finner man ingen som lar deg betale, gitt.)
Saa tok baatkaren oss paa en tur og la etterhvert til ved en anne baat der det satt en prest. Han var forsaavidt en genuin nok hinduprest, men det var litt slitsomt naar han ville at vi skulle betale en god del penger for kokosnoetter aa ofre til Ganga slik at de kunne fiskes tilbake senere. Det var ganske kostelig naar Elin paa hindi poengterte at Ganga ikke trenger penger. Men vi ga en mer rimelig sum, og fikk en velsignelse.

Lunsj var paa McDonalds. Naturlig nok annerledes, siden de ikke spiser saa veldig mye kukjoett her, og det var derfor vi dro dit. Kylling-big macen (som heter maharajah mac elns. - ikke toeys. Ta den, royal with cheese.) var... annerledes.

Paa kvelden spiste vi pussig kinesisk, og dro deretter til takbaren paa en av byens fineste hoteller for aa drikke litt oel. En ting som er fint eller guffent avhengig av perspektiv, er at man i India kan gaa i slackeklaerne sine paa et ekstremt fint hotell og bli moett av et digert smil. Dette fordi en har en langt viktigere kvalitet enn aa vaere velkledt - nei, ikke penger - men den uvurderlige kvaliteten "hvithet". Positiv-rasisme er ikke saa veldig kult, men det foerte til en ganske trivelig kveld ut der jeg fikk diskutert litt norsk historie med en ung indisk politikerbroiler. (Som hadde ganske bra peiling, i grunn.)

I horoskopet mitt sto det at jeg skulle paa en pilegrimstur i gaar. Passende nok siden vi sto opp, sjekket ut, spiste frokost og kom akkurat i tide til aa ta en buss til hellige Varansi, der vi er naa. Varanasi er en ekstremt hellig by (ja, det er en del hellige plasser i dette landet), med masse ghater ned til Ganges. Vi tok en ikke-air-condition lokalbuss, som kjoerte melkeruta. Jeg har det siste doegnet hatt den hompetitten-hompeteia-sangen til Alf Proeysen paa hjernen. Kombinasjone av bussens manglende fjaering og den tidvise veikvaliteten kunne med hell vaert med i en av de der gamle milkshakereklamene. Legg til at det var en gammel mann som ropte hoeyt om nasjonens stolthet og gud en stund av veien, og at bussen maatte stoppe fordi konduktoeren skulle anmelde en av passasjerene, saa er det et under at turen var saa fin som den var.

Mer om Varanasi kommer senere. Naa er det middagstid. Dessuten er jeg ikke sikker paa om den oegla som henger paa veggen over meg og titter paa meg har helt hederlige hensikter.

Chai drukket: 50
Apekatter sett: 63