Varanasi

Da har vi altsaa vaert ni dager i Varanasi. Det er som tidligere nevnt en av de aller helligste byene i India, med ghater (trapper) ned til elva der pilgrimer bader, og der mange elvebegravelser finner sted.
(Flere bilder fra Varanasi her.)


Bortsett fra turen til Sarnath har vi ikke gjort saa mange store ting. Hovedsaklig har det vaert avslapning, gjerne nede ved ghatene (trappene til Ganges), og det er slett ikke aa forakte. Eneste problem med aa gaa tur langs elva er at man kan risikere aa bli mast paa om baat. De fleste gir seg naar man sier paa en kos maate at man ikke trenger, men slett ikke alle. Jeg hadde en ganske artig samtale med en ung fyr som gikk omtrent slik:

- Vil du ha baat?
- Nei, trenger ikke.
- Skal faa for en veldig god pris!
- Men... om jeg ikke trenger det kan da prisen umulig vaere god?

Ikke fryktelig vittig egentlig, men baade jeg og han lo ganske godt av det der og da.



Men noe har vi da gjort. Vi tok en tur til Benares Hindu University en dag. Enormt omraade, ikke mer enn 14 000 studenter. Det var ganske lurt aa ta rickshaw til portene, som var like greit, siden vi vimset en kilometer eller saa bare for aa finne ut hvor paa universitetsomraadet vi var. Men, fint og stort, og med et ganske trivelig tempel.

En annen utflukt skulle bringe oss til Pilgrims Book House. Dette er en kjede bokhandler, som ogsaa har butiker i Delhi og Nepal. Dessverre hadde det nettopp regnet tungt den dagen vi skulle dit, saa hele gata som skulle lede til bokhandelen var oversvoemt! Det fristet lite aa traakke barfot gjennom hoeyt vann der man ikke saa bunnen i India, saa vi proevde aa finne en annen rute uten hell. Vi maatte vente en par toerre dager foer vi orket oss tilbake, men naar vi foerst fikk til aa komme oss dit var det riktig koselig! Toetasjers bokhandel med litt tilfeldig utvalg, og veldig trivelig service. Pakker fikk man sendt derfra og.

Ellers har jeg naa proevd det som kalles paan. Betelnoett, tobakk og litt diverse rosevann og saant pakket inn i et blad som deretter tygges. Gjoer at det spyttet ditt ser litt ut som blod, og er ekstra populaert blant litt lavere klasser av indere. Saapass at karen jeg kjoepte det av var veldig overrasket, lurte paa om jeg tulle, tilboed meg den mildere varianten, og til slutt ga meg den gratis. Jeg tok med meg dette bladet paa hotellrommet for aa proeve. Det var, kanskje overraskende, slett ikke saa verst. Men som ikkeroeyker er ikke nikotintoleransen min stoerre enn at jeg spyttet den ut rimelig raskt. Dessverre kom jeg ikke paa foer etterpaa at dette kanskje burde vaert fotodokumentert. Enda en opplevelse rikere, antar jeg.

Men fint har det altsaa vaert. Naa har vi akkurat tatt natt-toget til Lucknow, og der blir det vel aa feire Gandhi Day. Det hoeres storslagent ut, men betyr hovedsaklig at banken er stengt.

Chai drukket: 65
Apekatter sett: 82

Allahabad

Turen fra Rishikesh til Allahabad gikk ganske stroekent. Vi delte drosje til Haridwar med to Israelere, og hoppet deretter paa toget. Jeg hadde en hyggelig passiar med en konservativ pensjonert indisk laerer, som blant annet syntes det var veldig rart at noen ville orke aa gifte seg uten aa faa medgift. Han om det. Togmaten var ikke spesielt super, og det var fantastisk varmt, saa jeg sto opp paa et tidspunkt for aa sitte ute ved doera (som staar oppe.) Det foerte til frisk bris, og anledningen til aa kikke paa lilla lyn som lyste opp landskapet - det var med andre ord vel verdt det.

I Allahabad tok vi inn paa et ikke saa ille kult hotell og kjoelte oss litt ned. Saa fikk vi tatt en autorickshaw til Sangamen. (Etter litt pruting for aa faa oss ned til turistpris og ikke idiotturistpris selvfoelgelig.)
Sangamen er et av de helligste stedene i India. (Den og.) Det er der de tre hellige elvene Jamyna, Ganges og Saraswati moetes. Den siste er litt vanskelig aa see siden den er mytisk. Det gaar baater ut paa vannet her. Den foerste som ville ha oss med ville ha 950 rupees for turen, men med litt godmodig klukking og mye hoderysting kom det ned til 200 for begge to. (Selvgratulerende som jeg er paa dette skal det sies at den fastsatte prisen som de indiske turistmyndighetene har satt er 25 rupees per person. Men det finner man ingen som lar deg betale, gitt.)
Saa tok baatkaren oss paa en tur og la etterhvert til ved en anne baat der det satt en prest. Han var forsaavidt en genuin nok hinduprest, men det var litt slitsomt naar han ville at vi skulle betale en god del penger for kokosnoetter aa ofre til Ganga slik at de kunne fiskes tilbake senere. Det var ganske kostelig naar Elin paa hindi poengterte at Ganga ikke trenger penger. Men vi ga en mer rimelig sum, og fikk en velsignelse.

Lunsj var paa McDonalds. Naturlig nok annerledes, siden de ikke spiser saa veldig mye kukjoett her, og det var derfor vi dro dit. Kylling-big macen (som heter maharajah mac elns. - ikke toeys. Ta den, royal with cheese.) var... annerledes.

Paa kvelden spiste vi pussig kinesisk, og dro deretter til takbaren paa en av byens fineste hoteller for aa drikke litt oel. En ting som er fint eller guffent avhengig av perspektiv, er at man i India kan gaa i slackeklaerne sine paa et ekstremt fint hotell og bli moett av et digert smil. Dette fordi en har en langt viktigere kvalitet enn aa vaere velkledt - nei, ikke penger - men den uvurderlige kvaliteten "hvithet". Positiv-rasisme er ikke saa veldig kult, men det foerte til en ganske trivelig kveld ut der jeg fikk diskutert litt norsk historie med en ung indisk politikerbroiler. (Som hadde ganske bra peiling, i grunn.)

I horoskopet mitt sto det at jeg skulle paa en pilegrimstur i gaar. Passende nok siden vi sto opp, sjekket ut, spiste frokost og kom akkurat i tide til aa ta en buss til hellige Varansi, der vi er naa. Varanasi er en ekstremt hellig by (ja, det er en del hellige plasser i dette landet), med masse ghater ned til Ganges. Vi tok en ikke-air-condition lokalbuss, som kjoerte melkeruta. Jeg har det siste doegnet hatt den hompetitten-hompeteia-sangen til Alf Proeysen paa hjernen. Kombinasjone av bussens manglende fjaering og den tidvise veikvaliteten kunne med hell vaert med i en av de der gamle milkshakereklamene. Legg til at det var en gammel mann som ropte hoeyt om nasjonens stolthet og gud en stund av veien, og at bussen maatte stoppe fordi konduktoeren skulle anmelde en av passasjerene, saa er det et under at turen var saa fin som den var.

Mer om Varanasi kommer senere. Naa er det middagstid. Dessuten er jeg ikke sikker paa om den oegla som henger paa veggen over meg og titter paa meg har helt hederlige hensikter.

Chai drukket: 50
Apekatter sett: 63

Rishikesh

Da har vi vaert i Rishikesh en del dager og det er paa tide aa begynne aa bevege paa seg. Faktisk ramlet det murpuss fra taket ned i tastaturet mitt mens jeg skrev den setningen, saa det er mulig at huset jeg sitter i er enig.

Som Elin skrev har det vaert skikkelig sloevt. Men det har vaert behagelig. Vi har bodd i Laxmanjuhla, den slacke backpackerdelen av byen, og tatt to utflukter til Swarg Ashram, den slacke ikke-saa-backpackerete delen. Mye av tida har gaatt med til aa lese pensum og romaner, drikke te, og sloeve - men jammen har det vaert greit.

Byen, og i alle fall Laxmanjuhla, baerer klart preg av aa vaere et turiststed. Selv foer backpacking ble den store tingen har det vaert en pilgrimsby, siden den ligger ved Ganges og har flere markante templer i relativ naerhet. Naa, med inntoget av israelske, skandinaviske, israelske, amerikanske, tyske, isrealske og israelske (ingen gratispoeng for aa gjette hvilket land unge israelere pleier aa dra til naar de har gjort ferdig verneplikten) backpackere er nok Rishikesh mest en turistby.
I saa maate ville det kanskje vaert mer interessant aa vaere her senere paa turen, naar en pause fra kulturkollisjonen ville vaert mer noedvendig - men det har det egentlig ikke vaert naa. Vi har ogsaa vaert her akkurat for kort til aa ta noen saklige kurs, og jeg har vaert akkurat for lat til aa ta et en-kvelds-kurs eller noe slikt. Men helt innholdsloest har da oppholdet slett ikke vaert. Noen hoeydepunkt:

• Kveldspuja til Ganga, der man sender lykter nedover elva i moerket. Vi kjoepte blomster med lys for aa sende ned til en relativt blu pris fra noen tiggerunger og deltok i saa maate i tilbedelsen av mor Ganga. (Selv om min lykt aldri kom ordentlig ut paa elva, men stranda inne ved land. Jaja.) Saa kom det en annen unge som ville selge oss en slik blomsterlykt, og sto og maste leeeenge selv om vi sa vi allerede hadde gitt et offer. Til slutt kom mora hans og var ganske irritert for at han proevde aa selge lykta han hadde faatt til aa ofre til Ganges, og fikk ham til aa legge den fra seg i elva. Ganske artig.

• Aa bade i samme elv paa et sted der den er ren. (Og kald, riktignok. For ikke aa nevne full av stroem, saa det ble mest aa base inne ved land. Jeg tilbringer mye tid i aa sitte paa grunt, hellig vann.)

• De trivelige tyske arkitektstudentene som vi hang sammen med en par dager.

• Begrepet "daeven sjakke".

• Massasje fra en litt tannhaftig kar som ikke snakka spesielt godt engelsk. Gaar innenfor slacking antar jeg, men etterpaa ga han meg et Shiva-mantra og prata lenge om Gud, shakti, og hvordan han og en prest fiksa beinet til en kompis av ham etter at han var blitt paakjoert av en full trailersjaafoer. Saa vidt jeg forsto i alle fall. Jeg snakker jo ikke hindi.

• Haarklipp, barbering og ogsaa massasje (!) fra en skallet pussig frisoer. Han ville ikke gi meg en pris foer han startet, saa jeg skjoente hvilken retning det gikk i. Det var naar han hadde hatt rosevann i fjeset mitt, massert hodet og armene mine og fant fram en slik metalldings til aa massere hodet til folk med at jeg skjoente hvilken retning det gikk i. Heldigvis hadde jeg prata med en av foer nevnte tyskere og visste hva en haarklipp og barbering laa paa i pris, og ga ham litt ekstra for massasjen (som jeg strengt tatt ikke hadde bedt om). Haaper likevel han var fornoeyd - for min del var det helt klart den beste trettenkroners haarklipp-barbering-massasjen jeg har hatt. (Takk til Jorg som fikk meg til aa innse at aa klippe seg FOER man drar til India er som aa toerke seg foer man har dusja.)

• Apekattene ved brua som, akkurat som guiden paastar, hopper rundt og er latterlig soete.

Latterlig!


Det var vel det for denne gang. I dag gaar turen videre til Allahabad, der britene overga makten til et uavhengig India formelt og mye av motstandskampen ble organisert. I tillegg er det en hellig plass siden det er der flere hellige elver moetes. Etterpaa gaar turen til Varanasi, den hellige byen. Det er rimelig mye som er hellig i dette landet ja, for den som maatte lure.

Chai drukket: 39
Apekatter sett: 52