Amritsar-> Chandigarh-> Rishikesh

Steike ta, for en tur.

Sjåføren som skulle ta oss med til busstoppen kom en time for tidlig. Vi turte ikke å vente, i tilfelle det var vi som hadde feil busstidspunkt. Det var det ikke. En time venting på bussen før sola sto opp. Når vi først kom oss på bussen viste det seg dog at det var en salig fin luksusbuss, og det var ikke noe problem å sove som steiner. Litt mer slitsomt ble det av at - vel, jeg føler at vi har en ganske personlig tone her, så la meg være ærlig: magen vinket ikke akkurat med flagg og blåste i trompeter av glede akkurat. Men litt imodium og noen gode timer søvn senere var vi i Chandigarh.

Chandigarh

Jeg kan ikke påberope meg for mye kunnskap om Chandigarh, for vi var vel tilsammen der bare tre timer eller noe slikt. En yoghurt var frokosten kroppen min gidda, så var det rickshaw til Nek Chand Rock Garden. Jeg vil si at på de tre timene fikk vi se de to mest imponerende tingene med byen. Det ene er arkitekturen.

Chandigarh er en konstruert by, som var ment å være et lysende symbol på Indias fremtid av Nehru. Den ble tegnet av Le Corbusier, og består av klare firkantede sektorer. Byen er ekstremt systematisk, gatene er renere, trafikken er roligere. I så måte et ok sted, men Chandigarh er en forretningsby, og er visst ganske så dyr å bo i.

Den andre tingen verdt å se er Nek Chand Rock Garden. Vel verdt å lese om, men korthistorien er at Nek Chand Saini var en vei-inspektør som begynte å lage kunst av søppel fordi det var praktisk. Dette fortsatte han med til han hadde bygd en park som dekte et digert område, og når myndighetene oppdaget det ga de sin velsignelse, og ga ham anledningen til å utvide arbeidet. Noe av det som gjør det såpass spesielt er kvantieten - en skulptur av en dame laget av gamle armbånd er så sin sak, men når det er femti av dem og alle har forskjellige ansiktsuttrykk blir det noe annet.

Etter hagen var begge våre syke skrotter ganske slitne, og vi hadde egentlig gitt opp å rekke den ene direktebussen til Rishikesh som gikk tidlig den dagen. Men i et tilfelle av ekstrem effektivitet klarte vi det, og tilbragte sju-åtte timer på melkeruta ut i provinsen.

Rishikesh

Når bussen stoppet ved Haridwar - byen før man kommer til Rishikesh - merket vi at det plutselig var en hel hurv med backpackere som kom på bussen som så langt hadde vært mest brukt av lokale. Og det er ikke rart. Rishikesh er en trivelig plass ved Ganges, der The Beatles møtte sin berømmelige læremester Maharishien. (Og også ble skuffet over ham etter at de innså at han var ganske snuskete og grådig.) Her er fortsatt en hurv av yogier og babaer (genuine og ei), og i tillegg en ganske stor New Age-enklav.

Siden det er et backpacker-sted har alle restaurantene like menyer, som er ekstremt lange og alltid inkluderer både pizza og israelsk mat. Det går an å finne på ting her, men så langt har vi latt være til fordel for å slappe av, at valg jeg forsvarer fullstendig. Det er mulig det blir et kort yogakurs eller noe annet på sikt, men inntil videre er jeg godt fornøyd med at jeg er frisk og rask igjen.

Chai drukket: 29
Apekatter sett: ca. 20