onsdag 16. september 2009

Ut fra venterommet

Nå er det en stund siden sist oppdatering, så da slenger jeg ut en par av de tingene jeg har skrevet samtidig. Bilder kommer forhåpentligvis også nå, såfremt jeg får lasta opp.

Amritsar på tolv timer

Vi visste ikke hvor lenge vi ble i Amritsar, så vi la en ganske ambisiøs plan for hva vi skulle få med oss. Det førte til at vi så alt vi trengte den første av to dager i byen og var veldig stressa, og deretter hadde en relativt rolig dag - egentlig en grei måte å gjøre det på.

Det Gyldne Tempelet var ganske enkelt fantastisk. Jeg har begynt å få en blind, usunn tiltro til at sikher kan alt. Ikke bare vakkert, men veldig godt vedlikeholdt og ryddig. De serverer gratis mat til alle pilgrimer, og har en av de mest effektive kjøkkenene jeg har sett - og maten var slettes ikke ueffen. (Svart dal, en potetsak og chapati.)

Neste steg var å ta en kikk på Jallianwalla Bagh. Absolutt verdt et besøk, absolutt guffent. Korthistorien er at det er der en britisk general åpnet ild på masse demonstrerende sivile uten forvarsel. Nå er det et veldig fredelig minnesmerke. Det verste er kanskje brønna folk hoppet ned i fordi det var det eneste stedet man kunne få dekke fra skuddene - problemet er at veldig mange tenkte dette, og resultatet var at over hundre lik ble fisket opp fra brønna senere - druknet, presset ned i vannet av alle de andre som hoppet. Litt absurd var det da når det kom indiske turister og ville ha bilder med meg siden jeg var en stor underlig hvitting, men jeg stilte nå opp. Jeg føler at jobben som turistattraksjon passer meg godt, selv om det var et litt underlig sted å være det på.

Det siste å gjøre er selvfølgelig å dra til Wagha-grensen og se når den indisk-pakistanske grensen stenger. Hotellet vårt organiserte det for oss, så vi delte bil dit med en veldig trivelig indisk storfamilie som ikke snakket et ord engelsk. På veien til grensa stakk vi innom et tempel, som viste seg å være Durgiana Mandir - den eneste tingen vi egentlig ikke trodde vi rakk. Et finfint hindutempel i litt samme stilen som det Gyldne Tempelet. Noe av det hyggelige med det stedet er at masse sikher også kommer dit for å tilbe, akkurat som masse hinduer går til det Gyldne Templet. Jeg er nå engang akkurat så idealistisk fortsatt at religiøs toleranse gjør meg litt blid. Etter en kort stopp dit gikk turen videre til grensa.

For å forklare: når grensa mellom Pakistan og India stenges er det ikke bare rutine. Det er show. Masse tilskuere samles på hver side av grensa, heier og hoier for sin side og vifter med flagg. Det er som et sportsarrangement. Flaggene tas ned samtidig. Soldater med enorme barter og tåpelige hatter går på veldig rare måter fram og tilbake fort. Noen av dem danser en liten dans,. Folk jubler. Og alt dette kan man gjøre når det er kjempevarmt, med konsertalbuene ut, og en liten veldig svett inder i armhula!
Men artig var det.

(Fordi jeg ikke har publisert dette før nå vet jeg ikke hvor mange te jeg hadde drukket på dette tidspunktet, men antall aper var på 0.)

3 kommentarer:

  1. Det er bra at mitt inntrykk av Sikhene bekreftes. Jeg føler meg alltid litt ekstra trygg når jeg tar drosje med dem.

    SvarSlett
  2. Med god grunn, vil jeg si. Sikher vet hva de driver med, og alle har kniv!

    SvarSlett
  3. maten deres er ikke ueffen nei, men sånn derre guffe man får under messe i tempelet er ganske ueffen. Skikkelig ueffen faktisk.

    SvarSlett